Smerter i lysken: Årsaker, øvelser og effektiv behandling
Lyskesmerter kan være både frustrerende og hemmende – særlig hvis du er aktiv. Fordi lysken er et komplekst område, er presis diagnose nøkkelen til rask og trygg bedring. Her får du en enkel oversikt over vanlige årsaker, hva du kan gjøre selv, og hvordan Kiropraktorhuset Elverum hjelper deg tilbake i aktivitet.
Hva er lysken? Kort anatomi og funksjon
De vanligste strukturene som kan gi lyskesmerter:
Adduktorene (muskulatur innside lår).
Hofteleddsbøyere.
Symfysen (skambenet) og senefester.
Hofteleddets kapsel, labrum og brusk.
Inguinalregionen (brokk/sportsbrokk) og nerver.
Vanlige årsaker til smerter i lysken
Lyskestrekk (adduktorstrekk)
Typiske tegn ved lyskesmerter:
Smerte ved innoverføring av bein (adduksjon), spark, akselerasjoner og retningsendringer.
Ømhet ved senefester/innside lår.
Stramhetsfølelse eller “trekk” i lysken ved tøyning.
Typisk: Plutselig, skarp smerte under sprint, retningsendring eller spark.
Symptomer: Smerte ved trykk på innside lår, ved å klemme bena sammen mot motstand, og ved tøyning.
Overbelastning/tendinopati i lysken (ofte kalt “senebetennelse”)
Typisk: Gradvis utvikling; ømhet ved senefeste(r), stivere om morgenen/etter belastning.
Triggeres av: Økt treningsmengde, mye retningsendring, dårlig restitusjon.
Sportsbrokk (athletic pubalgia/Gilmore’s groin)
Typisk: Dype, vedvarende lyskesmerter som forverres av eksplosive bevegelser. Vanlig i fotball/ishockey.
Skyldes skade på muskulaturen og bindevevet der dette fester seg på beinet i lysken.
Viktig: Skilles fra lyskebrokk (som ofte gir klump/hevelse).
Hoferelaterte lyskesmerter (FAI/impingement, labrum/brusk)
Typisk: Smerte i lyske ved hoftefleksjon, kne ut til bryst, dype vinkler, eller etter sitting.
Kan ledsages av klikk/knepp eller følelse av “inneklemming”.
Andre årsaker til smerter i lysken:
Hvordan vi ved Kiropraktorhuset Elverum undersøker dine lyskeplager
For å finne ut hvilke strukturer som bidrar til dine lyskesmerter, gjennomfører vi både en samtale (anamnese) og klinisk undersøkelse. Vi snakker med deg om;
Den kliniske undersøkelsen inneholder;
MR og bildediagnostikk
MR og bildediagnostikk er ikke alltid en nødvendig. Ved mistanke om mer omfattende skade kan kiropraktorene hos oss henvis deg til MR. Du trenger altså ikke gå via lege for å få utført en slik undersøkelse. Her kan du se hva det betyr for deg at vi har primærkontakt på klinikken. Vi har også spesiell kompetanse innen diagnostisk ultralyd hos oss. Ultralyd er nyttig for å kartlegge sener og muskler.
Hva du kan gjøre nå (tidlige tiltak):
Relativ hvile i 7–10 dager:
Unngå raske retningsendringer, dype spark, kraftfulle sidebevegelser.
Isometriske øvelser for smertereduksjon:
Klem myk ball/pute mellom knær (3 x 30–45 sek, smerte ? 3/10, daglig).
Søvn/sittestilling:
Sideliggende: Pute mellom knær. Sitt kortere økter, ta mikropauser hver 30.–45. min.
Planlegg gradvis retur: Liten økning i belastning hver uke (ikke hopp fra 0 til 100).
Eksempler på øvelser for lyskesmerter
Uke 0–2:
Smertereduksjon og aktivering
Isometrisk adduktor-klem
Sideplanke med knær (Copenhagen light-variant)
Skånsom hoftekontroll: glute bridge, stående balanse
Uke 2–6: Styrke og kontroll
Copenhagen adduksjon: progrediere motstand gradvis
Adduktor squeeze med vekt/ball
Hoftehinge (rumensk markløft), sideutfall til moderat dybde
Uke 6–12: Kraft og retur til idrett
Full Copenhagen
Løpsdriller: gradert fart, korte retningsendringer
Idrettsspesifikke driller (spark, akselerasjon) når kriterier er oppfylt
Kriterier for å gå videre mellom fasene:
Smerte ? 3/10 under og etter økten, uten økning > 24–48 timer
Nær symmetrisk adduktorstyrke høyre/venstre
Kontrollerte bevegelser uten kompensering
Rehabilitering og trygg vei tilbake til aktivitet
Vanlige feil:
For rask retur til høy intensitet
For lite eksentrisk styrketrening av adduktorene
Ujevn belastning mellom sider uten å adressere styrkeforskjeller
Retur-til-sport-kriterier:
Ingen reproduksjon av smerte i idrettsspesifikke bevegelser
Symmetrisk styrke og beståtte funksjonstester (adduktor, sprint/retning)
Trening tåles over flere økter uten symptomøkning
Særskilte grupper
Gravid/postpartum: Symfyseplager (smerte midt foran ved skambenet), prioriter skånsom aktivering og belastningsstyring. Oppsøk vurdering ved usikkerhet.
Kontorarbeidere: Stillestitting kan forsterke lyskesmerter. Mikropauser, enkel mobilitet og isometriske øvelser er ofte effektive.
Ungdom/aktive: Vekstperioder øker risiko for overbelastning – juster treningsmengde og jobb med teknikk/styrke.
Forebygging på lang sikt
Ukentlig vedlikehold av adduktorstyrke (Copenhagen-varianter)
Smart belastningsstyring: 10–20% progresjon per uke
God oppvarming: dynamisk hofte-/adduktoraktivering før økter
Mobilitet og kontroll for hofte/bekken
Restitusjon: søvn, næring, planlagte “lette uker”
Bestill vurdering – hva du får hos Kiropraktorhuset Elverum
FAQ – raske svar på vanlige spørsmål
Hva kan smerter i lysken være?
Vanligst er lyskestrekk (adduktor), overbelastning/tendinopati, sportsbrokk eller hoferelaterte plager. Også rygg/bekken kan referere smerte til lysken.
Hvordan bli kvitt “betennelse” i lysken?
De fleste har tendinopati/overbelastning. Kombiner redusert provoserende belastning, isometrisk/ekssentrisk styrke og gradvis retur. Oppsøk vurdering hvis plagen varer >2–4 uker.
Hvor lenge varer lyskestrekk?
Grad I–II trenger ofte 2–6 uker. Riktig rehabilitering reduserer risiko for tilbakefall.
Forskjell på sportsbrokk og lyskebrokk?
Sportsbrokk er en bløtdels-/seneforandring uten klassisk brokk-kul. Lyskebrokk gir ofte kul/tyngdefornemmelse, forverres ved hoste/løft.
Kan rygg eller hofte gi smerter i lysken?
Ja. Hofteimpingement (FAI) og ryggreferert smerte er vanlige differensialer.
Vondt i lysken gravid – er det farlig?
Ofte ufarlig og relatert til symfyse/bekken. Få en trygg vurdering for riktige tiltak.
Bør jeg kontakte lege?
Ja, hvis du plutselig opplever en sterk smerte etter traume og/eller synlig hevelse/klump i lysken.
Feber, sykdomsfølelse, rødhet/varme.
Nummenhet/svakhet i benet, eller uvanlige symptomer i hvile/natt som ikke påvirkes av bevegelse.
Mistanke om lyskebrokk eller indre organ-problematikk.
Kilder og referanser
Weir A, Serner A, m.fl. Doha agreement on groin pain in athletes + inter-examiner reliability (BJSM/PubMed).
Harøy K, m.fl. Adductor Strengthening Programme reduserer lyskeproblemer (BJSM 2019).
Ekstrand J, m.fl. UEFA Elite Club Injury Study – forekomst av lyske-/hofterelaterte skader (BJSM).
Store medisinske leksikon (SML): Lyskebrokk og lysken – definisjoner og differensialer.
NHI.no: Smerter i hofte, bekken og lyske – oversikt.
Merk: Denne artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering. Oppsøk fagperson ved vedvarende, sterke eller uvanlige symptomer.
