Betennelse i akillessenen
Akillessenen er senen til de to store leggmusklene bak på leggen, og det er denne senen vi kan se og kjenne som en tykk streng på baksiden av ankelen.
Betennelse i akillessenen er en tilstand som først og fremst forekommer blant idrettsutøvere, mosjonister og eldre. Den typiske plagen er brennende smerter og stivhet 2 til 6 cm ovenfor hælbeinet. De fleste som plages, har egentlig ikke noen betennelse i selve senen, men mer det som kalles slitasjeforandringer. Sannsynligvis er de aller første plagene utrykk for en liten skade i senen med en påfølgende og forbigående betennelse. Etter hvert vil slitasjeforandringer og små rifter i selve senen forårsake vedvarende plager. Løpere er spesielt utsatte, og særlig dersom man løper mye på hardt underlag.
Hovedsymptomene ved betennelse i eller rundt akillessenen er hælsmerter. Smertene kommer ved belastning, for eksempel ved løping. De vil gjerne avta noe under aktiviteten, for så å forverres etterpå. Stivhet i akillessenen vedvarer i timer til dager etter en treningsøkt, også under hvile. Ved fremskreden tilstand er det også smerte i hvile. Dersom du er plattfot er risikoen for problemer med akillessenen større.
Hva kan jeg selv gjøre
Tøyninger av leggmuskulaturen, alternativ trening og eventuelt bruk av betennelsesdempende medisiner er ofte tilstrekkelig. En innleggssåle i hæl-delen av skoene som bygger 0,5 til 2 cm, vil kunne avlaste senen og dermed gi noe lindring. Sålen bør brukes bare noen dager til få uker.
Ved akutt oppståtte plager brukes ofte betennelsesdempende og smertestillende medisin. Nytten av slike medisiner er tvilsom ved langvarige plager.
Lavdosert laserbehandling sammen med tøyningsøvelser er en alternativ behandling som kan føre til raskere symptomlindring enn tøyninger alene. Det er noe usikkerhet om effekten av sjokkbølgebehandling.
Treningsbehandling etter instrukser fra fysioterapeut kan også være en aktuell behandlingsmetode.
Overtråkk
Ankelsmerter er vanlige og skyldes ofte skader og overbelastninger.
Ustabil ankel er en ankel med stadige tendenser til forstuinger, det vil si vridninger eller overstrekninger (overtråkk). En forstuing i ankelen er en skade som forekommer når du vrir ankelen i feil vei eller retning. Det kan strekke eller rive over de stramme leddbåndene som bidrar til å holde ankelbena sammen. Leddbåndene stabiliserer leddene og forhindrer unormale bevegelsesutslag.
En forstuet ankel oppstår når leddbåndene tøyes utover sin normale strekkelengde. De fleste forstuede ankler involverer leddbåndene på utsiden av ankelen.
Ved en akutt forstuing kan man føle at ankelen svikter under belastning, spesielt ved ballspill eller når man beveger seg i ulendt terreng. Det oppstår en hevelse enten øyeblikkelig eller i løpet av noen timer, og smerter i hvile som øker ved belastning av ankelen. Etter noen timer kan det oppstå misfarging på grunn av bloduttredelser i leddets omgivelse.
En ustabil ankel er et resultat av gjentatte overtråkk. Det gjør leddbåndene slakke slik at en ustabil ankel er en ankel med stadige tendenser til nye forstuinger. Det er en ganske vanlig tilstand.
Hva kan jeg selv gjøre
Ved akutte forstuinger gjelder det om å rask ise ankelen ned, sitte med foten hevet, ta smertestillende, legge på bandasje og ta den med ro.
Hensikten med den videre behandlingen er å hindre gjentatte senere forstuinger.
Du bør velge sko med bred hæl og høy og stiv hælkappe. Bruk bandasje eller teip ankelen ved fysisk aktivitet. "Giktmedisiner" som fås på resept, er smertestillende og betennelsesdempende. De kan brukes i noen dager ved akutte forstuinger.
Fysikalsk behandling med balansetrening og muskeltrening kan i mange tilfeller være tilstrekkelig behandling av en kronisk ustabil ankel. Et av de viktigste tiltakene i opptreningen er bruk av balansebrett. Det bidrar til å styrke ankelen slik at risikoen for nye overtråkk ikke blir større enn for personer uten tidligere overtråkk.
Knærne kan relativt ofte være et smertepreget område. Vanlige årsaker til knesmerter er idrettsskader, slitasje eller revmatiske lidelser. Det er viktig å finne rett diagnose for å best kunne behandle knesmerter.
Diagnosen blir satt ved å kombinere sykehistorien, den ortopediske undersøkelsen samt i noen tilfeller en bildediagnostisk undersøkelse som røntgen eller MR.
Behandlingen kommer selvsagt an på diagnosen. Noen tilstander kan ha god nytte av å normalisere bevegelsen i kneleddet samt å løse spenninger i muskulatur rundt kneet. I andre tilfeller er operasjon den beste løsningen. Kiropraktoren kan henvise til en vurdering hos en kirurg. Kiropraktorhuset Elverum har godt samarbeid med sykehusene i vårt distrikt.
Jumpers knee
Jumper´s knee, patellar tendinopati, gir smerter i fremre del av kneleddet som følge av overbelastning av senefestene på kneskålen. Smertene utløses særlig av idretter med mye hopping og årsaken er en irritasjon eller betennelse i senefestene til den store lårmuskelen.
Når man lander med bøyde knær etter et hopp, vil så godt som hele belastningen bli lagt på knestrekkesenen. I de fleste tilfeller starter smertene snikende og utvikler seg over uker og måneder. Smertene starter som regel i et mindre område av senen. Etter hvert sprer smertene seg til hele eller store deler av senen, og de øker i intensitet. Smertene forverres ved løping og hopping. Det kan også være smerter ved trappegang, bilkjøring, kinositting etc.
Hva kan jeg selv gjøre
Unngå fra aktiviteter som framprovoserer smerter. Kjøl ned med is i 20-30 minutter, 4-6 ganger om dagen, særlig etter aktivitet. Gjør regelmessige tøyninger av lårets bøye- og strekkemuskler. Teiping av kneskålens nedre kant kan bidra til å lindre smertene. Mange oppnår bra effekt av tilrettelagt treningsprogram.
Betennelsesdempende medikamenter kan forsøkes i akuttfasen (7-10 dager), men det finnes ikke overbevisende dokumentasjon på at dette har avgjørende nytte.
Meniskskade i kneleddet
Meniskene er to støtdempende bruskskiver inne i kneleddene. De kan skades ved traumer eller som ledd i utviklingen av slitasje i kneet. Stikkende/skjærende knesmerter er det vanligste symptomet.
Akutte skader av meniskene ses særlig blant idrettsfolk, og spesielt innen kontaktidretter som håndball og fotball. Men også arbeidstakere med tunge løft og mye bøyninger i knærne er utsatte for meniskskader.
Den akutte skaden forårsakes som regel av en kraftig vridning i en posisjon med bøyd kne. Meniskskader kan også utvikles gradvis over lengre tid da menisken mister noe elastisitet og smidighet og derfor i økende grad blir utsatt for slitasje.
Det vanligste symptomet er sterke, oftest stikkende eller skjærende smerter i kneet - vanligvis lokalisert til leddspalten på innsiden av kneet. Smerten vil vanligvis komme og gå, og den forverres som regel ved fysisk belastning. Spesielt utløses menisksmerter ved rotasjoner i kneleddet. Mange pasienter opplever derfor at det å snu seg i sengen og å gå i trapper og sitte på huk, kan være svært smertefullt.
I løpet av de første timene etter en akutt skade får man en hevelse i kneet, og noen kan i tiden etter merke at det knepper i leddet ved bevegelse. Hos personer der små biter av brusken er revet løs, eller menisken er fliset opp, kan man oppleve det som kalles låsningsfenomen. Det vil si at kneet plutselig låser seg og ikke kan beveges. En slik situasjon er smertefull og bør undersøkes hos lege.
Hva kan jeg selv gjøre
Førstehjelp ved alle akutte skader av denne typen utføres etter PRICE-prinsippet:
P – Paracetamol. Ta 1 gram paracet opp til 3 ganger om dagen.
R - Rest. Stopp den aktiviteten du holder på med og legg deg ned på ryggen dersom det er mulig.
I - Ice. Legg på is/kuldepakning over kneet. Dette vil kjøle ned området og begrense skaden.
C - Compression. Legg på kompresjonsbandasje rundt kneet.
E - Elevation. Hev kneet over hjertehøyde dersom mulig.
Mindre skader av meniskene og slitasjeforandringer behøver ikke kirurgisk behandling. Behandlingen er en kort periode med avlastning og deretter gradvis opptrening. Det anbefales ofte å bruke krykker og unngå full belastning på kneleddet inntil du merker at det går bedre. I opptreningen legges det spesiell vekt på å styrke muskulaturen rundt kneleddet.
Slitasje i kneet
Knærne er sammen med hofteleddene de leddene i kroppen som belastes mest gjennom livet. Skader i brusk eller ben i kneleddene er en hyppig tilstand som kalles artrose. Behandlingen er vektreduksjon, fysisk aktivitet, smertestillende medisiner, avlastende tiltak og i noen tilfeller operasjon.
Typisk vil der oppstå smerter og stivhet i kneleddet. Smerten er verst med det samme du starter fysisk aktivitet, blir bedre etter noe aktivitet, og forverres på ny ved langvarig eller kraftig aktivitet.
Ved undersøkelsen av kneleddet vil legen ofte finne at leddet er mer hovent enn normalt, og bevegeligheten vil over tid bli nedsatt. Ofte høres også knirkelyder ved bevegelser i leddet.
Hva kan jeg selv gjøre
Formålet med behandlingen er å lindre symptomene og hindre forverring av tilstanden. Medisiner er kun symptomlindrende og påvirker ikke sykdomsforløpet. Noen behøver kirurgi.
Vektreduksjon er det viktigste enkelttiltaket når dette er relevant.
Mosjon eller trening med sikte på å styrke de fremre lårmusklene.
Støttebandasje eller ortose (avlastende skinne) kan lindre noe av plagene.
Bruke stokk eller krykke for å redusere vektbelastningen på den aktuelle siden.
Drive med aktiviteter som ikke belaster kneet for mye, slik som sykling og svømming eller lav-intensitets aerobic.
Bruke støtdempende fottøy.
Ved behov for smertestillende anbefales bruk av paracetamol.
Fysikalsk behandling kan være nyttig. Behandlingen består blant annet i fysisk aktivitet og styrkeøvelser. Målet er å styrke muskulaturen og øke bevegeligheten i leddet. Avlastende tiltak som støtdempende såler, kileforma innlegg under hælen eller ortoser (avlastende skinner) kan være nyttige. Kirurgi kan bli aktuelt for noen.
Foten og ankelen består av mange små bein og ledd. Forå ha optimal funksjon må også bevegelsen i leddene være god. Låsninger mellom disse små beinene kan i noen tilfeller gi feilbelastninger som i sin tur kan gi problemer lenger opp som i kne, hofte eller korsrygg. Behandling vil ofte bestå av å gjenskape god bevegelse i leddene samt å løse opp i spenninger i muskulatur.
En vanlig årsak til smerter i ankel og fot er overtråkk. Den første behandlingen gjør man selv ved å legge ankelen høyt samt og kjøle den ned. Legg en ispose i et kjøkkenhåndkle og la den ligge på ankelen i 10-15 min av gangen. Vent så i en time før kjølingen gjentas. Det er viktig å unngå frostskader! I noen tilfeller vil det være aktuelt å ta et røntgenbilde for å utelukke brudd. Kiropraktoren kan henvise til røntgenundersøkelse og undersøkelsen har vanligvis kort ventetid.
