Hofte og lyske

Utredning av lyskesmerter er virkelig den største kliniske utfordringen en behandler har innen muskel og skjelett plager. Her må vi bruke alle våre kliniske ferdigheter til å differensiere mellom symptomer som stammer i fra hofteledd, sener omkring hofteledd, symfyse / skamben/ pubis eller bløtvev som foreksempel forskjellige typer lyske brokk, eller det mer diffuse " sportsmans groin".

Utredning/ behandling / rådgivning

Hos oss kan du ved utredning av din lyskesmerte rdra nytte av at det hos oss finnes kompetanse innen fysioterapi, kiropraktikk og ultralyd diagnostikk. Henvisningsmulighet til MR og CT gir oss mulighet til å utrede din lyskesmerter med bildediagnostikk hvis nødvendig, slik at tiltak og rådgivning blir effektiv.

Når vi har funnet ut av årsaken til din lyske smerte vil du dra nytte av vårt store utvalg av tiltak innen behandlingsteknikker og solide  kompetanse innen trening og rehabilitering. 

Lyskestrekk

Dette er en vanlig idrettsskade. Senebetennelse i «iliopsoas»-muskelen er en av flere årsaker.

Dersom årsaken er overbelastning, har det som regel skjedd en gradvis utvikling over uker og måneder av smerter i fremre del av hoften eller lysken. I starten merker pasienten smerter kun i forbindelse med provoserende aktiviteter, og at ubehaget forsvinner etter avsluttet aktivitet. Tilstanden kan etter hvert forverres, og symptomene kan fremkomme også under hvile. Denne utviklingen skjer gjerne over mange måneder.

Symptomene er ofte relaterte til bestemte idrettsaktiviteter som løping eller sparking. Smerten er lokalisert sentralt i lysken, den kan eventuelt stråle ned på forsiden av låret mot kneet. Hos noen høres et klikk i hofta eller lysken ("snapping hip syndrome"). Noen pasienter opplever fremre knesmerter som følge av en stram iliopsoasmuskel.

Hva kan jeg selv gjøre
Målet med behandlingen er å lindre smerte, spenninger i muskelen og hevelse. Dernest å få deg tilbake i normal aktivitet, for eksempel i idrett. Mange pasienter søker først råd hos fysioterapeut, kiropraktor eller legge  etter måneder med plager, noe som indikerer at også behandlingen vil ta tid.

Behandlingsalternativene er nedkjøling, hvile, betennelsesdempende midler og tøyningsøvelser. Hovedprinsippene i behandlingen er styrke- og bevegelighetstrening med gradvis økende belastning.

Ved mye smerter vil lokal nedkjøling med ispose i 20 minutter hver 1-2 timer bidra til lindring av smerte, muskelkrampe og betennelse. Aktiviteter som belaster iliopsoasmuskelen, må unngås. Tøyningsøvelser må utføres med varsomhet i starten. Det er viktig at du ikke tøyer like etter nedkjøling, da det øker risikoen for overstrekking av senen/muskelen. Hold strekket i 20 sekunder, slapp av i 30 sekunder og gjenta denne tøyningen 5 ganger per økt. Krykker kan unntaksvis være påkrevd dersom du har utviklet en haltende gange, for å sikre tilstrekkelig avlastning.

Hofteleddsartrose

Dette er  slitasjeforandringer i hofteleddet. Hvert år settes det inn omtrent 9.000 hofteproteser i Norge.

Det utvikles gradvis smerter i lysken og fremre siden av låret. Smertene stråler gjerne ned mot kneet. Smertene kommer ofte i starten når man skal begynne å gå. De blir mindre intense etter at du har gått noen sekunder eller minutter, men de blir så verre igjen etter en tids gåing. Mye belastning på bena øker plagene. Etter hvert utvikles det smerter i hvile og om natten. Ved nattsmerter er tilstanden kommet langt. Gangdistansen blir kortere, pasienten halter og må bruke stokk til avlastning.

Hva kan jeg selv gjøre
Om mulig bør du gå ned i vekt dersom du er overvektig. Dette kan være spesielt viktig i forkant av en operasjon der man skal sette inn en kunstig hofte. Unngå langvarig stående arbeid, tunge løft og bæring. Når du skal sove, er det er en fordel å ligge på magen eller på siden med pute mellom bena, for å unngå skrumpning i muskulaturen rundt hofteleddet og dermed økt stivhet. Fysisk aktivitet i form av sykling og svømming er bra. Bruk av krykke/stokk på motsatt side av den smertefulle hoften, kan være nyttig for mange. Trening under instruksjon og veiledning av fysioterapeut vil for de fleste være nyttig.

Dersom du har hatt senebetennelse i iliopsoas, er det viktigere enn før å være nøye med god oppvarming og uttøyning før og etter sportsaktiviteter. Ellers er risikoen for tilbakefall økt. Fokuser på bøy og tøy av hofta, kneet og kroppen (bukmuskulatauren).

Slimposebetennelse på yttersiden av hoften, trochanter major smertesyndrom
Smerter på utsiden av hofta kan skyldes betennelse i sener som fester på beinfestet «trokanter major». Hos de fleste går plagene over av seg selv.

Trokanter major smertesyndrom oppstår som regel som følge av langvarige belastninger i hofteregionen. Langvarig gåing og ståing kan utløse tilstanden, det samme gjelder fall på hoften og endret gangmønster. Endringer i gangmønsteret kan skyldes korsryggplager (75 prosent), og lengdeforskjell i bena (10 prosent). Også knesmerter og ankelforstuing kan endre gangmønsteret og disponere for trokanter major smertesyndrom.

Hovedsymptom er smerter på utsiden av låret/hoften. Ofte er det særlig ømt over trokanter major. Noen ganger kan smertene stråle ned i leggens ytterside. Smerten forverres ofte av gange eller bevegelser som særlig belaster setemuskulaturen, for eksempel når du går opp en trapp eller bakke, eller når du reiser eller setter deg. Konstante, verkende smerter er også vanlig. Smerten øker ofte når du ligger på den betente siden, men smertene er ofte tilstede uansett hvilken side du ligger på om natten. I noen tilfeller er smertene så plagsomme at du ikke klarer å gå skikkelig, men må halte.

Hva kan jeg selv gjøre
Tilstanden går ofte over av seg selv. Å begrense aktiviteter som forverrer plagene, er gjerne den eneste nødvendige behandlingen. Ved behov for aktiv behandling kortisoninjeksjon og/eller bruk av et betennelsesdempende medikament nyttig.

Tøyningsøvelser som strekker utsiden av låret/hoften kan være gunstig. Særlig gunstig er det dersom du under tøyningen utfører motstandsøvelse der du presser beinet mot for eksempel veggen. Bare unntaksvis er det påkrevd med fysioterapi.

Eventuell kortisonsprøyte settes i det området du har mest smerter. Sprøyten inneholder lokalbedøvelse, så dersom sprøyten er satt riktig, vil du raskt bli smertefri. I mange tilfeller holder det med en sprøyte, mens noen ganger må en ny sprøyte settes etter 1-2 uker.