Hodepine kan være foråsaket av
Nakkehodepine/ cervicogen hodepine
Når stramme nakkemuskler og leddlåsninger er grunnlag for hodepinen, omtales dette som cervikogen hodepine. Spenningshodepine og cervikogen hodepine overlapper normalt sett en god del. Det har vist seg at hodepine ofte skaper spenninger og dysfunksjon i muskler og ledd øverst i nakken, muskler i øvre rygg og skulderblad samt i kjeven.
Nakkehodepine er oftest ensidig og smerten starter som regel i nakken med utstråling mot det ene øyet eller tinningen, der den er mest intens. Den kan fremprovoseres av nakkebevegelser eller trykk på strukturer i nakken. Man kan også oppleve smerter mot skulder og arm på samme side. Styrken varierer, men pasienter med denne type hodepine opplever normalt konstant smerte, men med noe variert intensitet.
Undersøkelse / behandling/ rådgivning
Vi utfører alltid en grundig og relevant undersøkelse. Den planlegges og utføres rett etter at du har fortalt oss om plagen din og vi har fått innsikt i din generelle helsetilstand. Denne informasjonen er grunnlaget for å stille diagnosen slik at du får riktig behandling og rådgivning.
Behandlingen og rådene vi gir, vil tilpasses hver enkelt og tar hensyn til din totale helsesituasjon. Basert på undersøkelsen kan behandlingen vi gir være rettet mot ledd, muskler men også i form av gode råd og øvelser.
Spenningshodepine/ Tensjonshodepine
Spenningshodepine utgjør mer enn 75 prosent av alle tilfellene av hodepine som det søkes hjelp for i allmennpraksis og svært mange oppsøker også kiropraktor og fysioterapeut.
Man tror hodepinen har forbindelse med økt spenning i hode- og nakkemuskulaturen, men det er usikkert om det er en årsak til eller en følge av tilstanden. Smerter og ømhet i muskler og muskelfester rundt hodet, i nakke og bakhode forekommer, men langt fra hos alle.
Spenningshodepine kalles også tensjonshodepine. Hodepinen er langvarig (kronisk) dersom den er tilstede mer enn 15 dager i måneden over minst tre påfølgende måneder. Ofte utløses episodene med smerte av ulike former for stress. Smertene beskrives som et stramt bånd over pannen og rundt hodet. Hodepinen er av trykkende eller pressende karakter, ikke pulserende. Den er sjelden til stede fra morgenen, men melder seg og øker i styrke i løpet av dagen. Enkelte kan oppleve litt kvalme, men oppkast ser man ikke ved spenningshodepine. Noen kan ha lyd- eller lysskyhet, men det er langt sjeldnere enn ved migrene. Svimmelhet er ikke uvanlig. Hodepinen vil vanligvis ikke forverres ved fysisk aktivitet. Ti prosent av pasientene som lider av spenningshodepine, har også migrene.
Undersøkelse/behandling/ rådgivning
Vi utfører alltid en grundig og relevant undersøkelse. Den planlegges og utføres rett etter at du har fortalt oss om plagen din og vi har fått innsikt i din generelle helsetilstand. Denne informasjonen er grunnlaget for å stille diagnosen slik at du får riktig behandling og rådgivning.
Typiske funn er ømme muskelfester i nakken og trykkømme og stive ledd. Hos mange fører et lett press over muskelfestene i nakken til at smertene strømmer fremover i pannen. Men ikke hos alle
Behandlingen og rådene vi gir, vil tilpasses hver enkelt og tar hensyn til din totale helsesituasjon. Basert på undersøkelsen kan behandlingen vi gir være rettet mot ledd, muskler men også i form av gode råd. Skulle det vise seg at vi ikke kommer i mål med behandlingen får din fastlege beskjed om dette og alternative tiltak drøftes.
Etter en hjernerystelse er hodepine et av de vanligste symptomene, men mange opplever også andre plager som svimmelhet, konsentrasjonsvansker, lyd- og lysømfintlighet, utmattelse og nakkesmerter. Enkelte får endringer i humør, søvnforstyrrelser eller problemer med balansen.
Kiropraktor Yngve Rogstadkjærnet har utviklet kompetansen sin med å kartlegge og behandle følgetilstander etter hjernerystelse. Ved første konsultasjon gjennomføres en grundig samtale og gjennomgang av ditt skadeforløp og symptomer. Undersøkelsen tilpasses deg individuelt, men generelt vurderes :
Nakkefunksjon og muskulatur
Balansetester
Nevrologiske tester
Kognitiv status
Belastningsreaksjon og symptommønster
Basert på funnene setter vi opp et tilpasset behandlingsopplegg. For mange kan behandling av stive muskler og ledd i nakken redusere hodepine og andre symptomer. Vi gir også veiledning om gradvis retur til aktivitet, samt strategier for å håndtere konsentrasjonsvansker og andre kognitive utfordringer.
Målet vårt er å hjelpe deg trygt tilbake til hverdagen etter hjernerystelse.
Hodepine fra kjeven
Spenninger i kjevemuskulaturen over tid kan gi triggerpunkter og muskelknuter, utløst av blant annet av stress og sammenbiting av tenner eller at tungen trykkes opp i ganen. Ofte følger nakke- og skulderspenninger med.
Aktive triggerpunkter i kjevemuskulaturen stråler opp på toppen av hodet, i pannen, tinning, rundt øyet, øret og i ansiktet. Smertene beskrives som trykk, press og verk.
Undersøkelse/behandling/ rådgivning.
Vi utfører alltid en grundig og relevant undersøkelse, etter at du har fortalt oss om plagen din, din generelle helsetistand og eventuelle tidligere skader. Denne informasjonen utgjør til sammen grunnlaget for å stille diagnosen slik at du får riktig behandling og rådgivning.
Migrene
Migrenehodepine er gjerne halvsidig og begynner ofte vagt, men så blir ensidig, pulserende, skarp og kraftig. Enkelte merker en vag fornemmelse allerede en til to dager før selve anfallet. Svært mange opplever å bli kvalm under anfallet. Omtrent 20 prosent opplever synsforstyrrelser og andre merkelige opplevelser 5-60 minutter før selve hodepinen - dette kalles aura. Etter at anfallet er over, er det vanlig å ha symptomer som ligner på de innledende symptomer igjen.
Undersøkelse/ behandling/ rådgivning
Det er ingen undersøkelser eller tester som kan fastslå om du har migrene eller ikke. Diagnosen stilles vanligvis ut fra de typiske symptomene. Diagnosen stilles også ved å gi deg medisiner som virker på migrene.
Vår erfaring er at behandling av stive ledd, muskler og øvelser kan være med på å redusere spenninger som igjen har effekt på antall anfall og intensitet.
Kiropraktorene og fysioterapeutene hos oss samarbeider med fastlegen din. Mistenker vi at du har en uoppdaget migrene eller mer alvorlige tilstander som forårsaker plagene henviser vi deg videre for vurdering hos legen din.
Medikamentell utløst hodepine
Dersom man bruker vanlige smertestillende mer enn 15 dager hver måned, eller migrenemedisiner mer enn 10 dager hver måned, er det en risiko for å utvikle medisinutløst hodepine. Dersom den opprinnelige hodepinen var såkalt spenningshodepine, vil denne typen hodepine ligne noe på spenningshodepinen med smerter som et stramt bånd over panne, tinninger, og kanskje bakhodet. Hos pasienter som behandles for migrene, kan man få den samme strammende smerten, men ofte med migrenelignede episoder i tillegg. Eventuelt kan man oppleve hyppigere migreneanfall enn tidligere. I tillegg vil medisinutløst hodepine ofte ledsages av andre plager som slapphet, kvalme, rastløshet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse, depresjon og søvnforstyrrelser.
Alle smertelindrende medisiner, også de reseptfrie, kan ved langtids bruk føre til hodepine. Faren er sannsynligvis størst når det brukes medisiner som er en kombinasjon av to smertelindrende stoffer, og ekstra stor når medisinen inneholder vanedannende stoffer, for eksempel Paralgin forte. Faren øker med økende hyppighet av medisininntak, og den er størst ved daglig bruk.
Undersøkelse/behandling/ rådgivning
Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorien. Det viktigste kiropraktorene og fysioterapeutene ved Kiropraktorhuset Elverum kan hjelpe deg med er identifisere denne typen hodepine. I samarbeid med legen må dere kartlegge din bruk av smertestillende medisiner - inklusive håndkjøpspreparater. Når bruken av smertestillende medisiner har vedvart mer enn tre måneder, og hodepinen fortsetter, er det grunn til å mistenke denne diagnosen.
Klasehodepine
Anfallsvis hodepine som atskiller seg fra migrene bl.a. ved større smerteintensitet, kortere anfallsvarighet, større hyppighet og andre ledsagende symptomer. Den forekommer heldigvis sjelden. Aldersgruppen som rammes er i aldersgruppen 20–40 år. Tidligere var opp mot 80 % av pasientene menn, men klasehodepine diagnostiseres nå oftere også hos kvinner.
Anfall med meget sterke ensidige smerter, mest uttalt i øyeregionen, som varer fra 15 til 180 minutter. Anfallene opptrer typisk fra hver annen dag til 8 ganger i døgnet. Ledsagende symptomer er ofte rødt øye, tåreflod, miose( pupillen blir liten) ptose( øyelokket henger), nesetetthet eller rennende nese, og øyelokksødem eller svetting i pannen på smertesiden. Anfallene er ofte forbundet med uro og rastløshet slik at pasienten ikke klarer å ligge stille. De kommer i perioder (klaser, «clusters») på uker til måneder, for deretter å opphøre i måneder til år. Også kroniske former uten langvarig opphør av anfall forekommer. Anfall kommer ofte om natten og kan utløses av alkoholinntak. Mange med klasehodepine er røykere. En viktig differensialdiagnose er paroksysmal hemikrani. Denne har kortere og enda hyppigere anfall og responderer meget godt på indometacin gitt profylaktisk.
Referanse: Norsk legemiddelhåndboke
Når plagene etter hjernerystelsen ikke går over
De fleste forventer å bli raskt bra etter en hjernerystelse. Når hodepine, svimmelhet, tretthet eller konsentrasjonsvansker fortsetter uke etter uke, kan det derfor være både frustrerende og utrygt. Du er ikke alene – og vedvarende symptomer betyr ikke nødvendigvis at hjernen fortsatt er skadet. Ofte finnes det flere påvirkbare faktorer som bør undersøkes hver for seg.
Kjenner du deg igjen?
Kanskje du har forsøkt å hvile, men opplever at fremgangen har stoppet. En handletur, skjermarbeid, bilkjøring, trening eller en travel dag kan gi tydelig symptomøkning. Noen beskriver at de ikke lenger tåler lys, lyd eller mange inntrykk. Andre blir svimle, får vondt i nakken eller kjenner at hodet «kobler ut» når kravene blir for store.
Vanlige plager etter hjernerystelse kan være:
hodepine eller trykk i hodet
svimmelhet, ustøhet eller kvalme
lys- og lydfølsomhet
tretthet og redusert utholdenhet
konsentrasjons- og hukommelsesvansker eller en «tåkete» følelse
synsproblemer, særlig ved lesing eller skjermbruk
nakkeplager
søvnproblemer, irritabilitet, uro eller nedstemthet
Hvorfor blir ikke alle raskt bra?
En hjernerystelse oppstår når en kraft mot hodet, nakken eller kroppen overføres til hjernen. Du trenger altså ikke å ha slått hodet direkte eller ha vært bevisstløs. Diagnosen stilles ut fra hendelsen, symptomene og en klinisk undersøkelse. Vanlige bilder som CT og MR er ofte normale ved hjernerystelse fordi de først og fremst brukes til å avdekke blant annet blødning, brudd eller annen strukturell skade.
Når plagene varer, er det sjelden én enkelt forklaring. Hodepinen kan for eksempel ligne migrene, spenningshodepine eller være påvirket av nakken. Svimmelhet kan være knyttet til balanseorganet, øyebevegelser, nakkens sanseinformasjon eller hvordan kroppen regulerer belastning. Søvn, stress, bekymring og redusert aktivitet kan samtidig forsterke symptomene. Dette betyr ikke at plagene «bare sitter i hodet». Det betyr at god oppfølging bør se på hele symptombildet og finne ut hva som opprettholder plagene hos akkurat deg.
Hodepine etter hjernerystelse
Hodepine er et av de vanligste symptomene etter hjernerystelse. Dersom hodepinen oppstod innen sju dager etter skaden og varer lenger enn tre måneder, betegnes den som vedvarende posttraumatisk hodepine. Hos mange har den et migrenelignende preg med pulserende smerte, kvalme og lys- eller lydfølsomhet. Hos andre kjennes den mer trykkende og bilateral, eller den kan påvirkes av nakkebevegelse og muskel- og leddfunksjon.
Mønsteret er viktig fordi ulike former for hodepine kan kreve ulik tilnærming. Hyppig bruk av smertestillende kan i tillegg bidra til å vedlikeholde hodepine hos noen. Medikamentbruk bør derfor gjennomgås med lege dersom du bruker smertestillende ofte.
Hva undersøker vi?
Første steg er å lytte til historien din og kartlegge hvordan symptomene oppstår og endrer seg. Undersøkelsen tilpasses den enkelte og kan blant annet omfatte:
hodepinens mønster, utløsere og ledsagende symptomer
nakke, bevegelighet og muskel- og leddfunksjon
balanse, svimmelhet og øyebevegelser
toleranse for fysisk og mental belastning
søvn, stress, arbeidshverdag og aktivitetsnivå
tegn på at det bør henvises videre til lege eller annet helsepersonell
Målet er ikke bare å sette en merkelapp på symptomene, men å gi deg en forståelig forklaring og en konkret plan.
Hvordan kan oppfølgingen se ut?
Oppfølgingen avhenger av funnene. For noen er gradert aktivitet og hjelp til å finne riktig belastningsnivå viktigst. Andre kan ha nytte av målrettede øvelser for nakke, balanse eller øyebevegelser. Ved tydelig migrenelignende hodepine, søvnvansker eller behov for medisinsk vurdering samarbeider vi med fastlege eller anbefaler videre utredning.
En plan kan inneholde:
kunnskap og råd om symptomstyring
gradvis tilbakeføring til arbeid, trening og hverdagsaktiviteter
øvelser tilpasset nakke, balanse eller synsrelaterte utfordringer
manuell behandling når nakkefunn tilsier at dette kan være relevant
tiltak for søvn, pauser og hensiktsmessig aktivitetsdosering
samarbeid eller henvisning til lege og andre faggrupper ved behov
Vi kan ikke love en rask løsning, og én behandling passer ikke alle. Målet er en trygg, trinnvis vei tilbake til aktivitet – med tiltak som bygger på funnene i undersøkelsen og det som er viktig for deg.
Når bør du søke akutt hjelp?
Kontakt legevakt på 116 117 eller ring 113 ved akutte eller alvorlige symptomer etter en hodeskade, for eksempel tiltagende kraftig hodepine, gjentatte brekninger, økende sløvhet eller redusert bevissthet, kramper, nye lammelser eller talevansker, uttalt forvirring eller tydelig forverring. Ved nye eller atypiske symptomer, eller dersom bedringen uteblir, bør du vurderes av lege.
Når bør du bestille en vurdering?
Hvis symptomene varer i mer enn fire uker, anbefales en mer målrettet vurdering. Du kan også ta kontakt tidligere dersom du er usikker på hva du kan gjøre, ikke kommer i gang med aktivitet eller opplever at symptomene står i veien for jobb, skole, trening eller familieliv.
Har du fortsatt plager etter hjernerystelse?
Bestill en vurdering hos Kiropraktorhuset Elverum, eller ring 406 91 700 dersom du er usikker på hvilken time som passer.
Denne teksten gir generell informasjon og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering.
