Over 40% av alle skulderdiagnoser skyldes trange forhold / impingement under skulderbuen. Årsaken er ofte en ubalanse i styrkeforholdet mellom muskler på fremside og bakside i tillegg til endret bevegelse i ett eller flere av skulderbuens ledd. Aldersgruppen mellom 40-60 år er hyppigst plaget med skuldrene.
Dette er vanlige plager med opphav i fra skulderen;
Frozen shoulder/ frossen skulder/ adhesiv kapsulitt
En frossen skulder oppstår i skulderleddets leddkapsel. Leddkapselen trekker seg sammen over tid. Det er ofte smerter om natten knyttet til denne tilsanden. Frossen skulder kalles også adhesjons kapsulitt. Dette oppstår gjerne som en spontan reaksjon hos pasienter som har hatt skulderplager tidligere eller etter skader som brudd i overarm eller håndledd. Tilstanden er svært smertefull den første tiden samtidig som skulderleddet tilstivnes og vanskeliggjør løft av armen. Etter hvert avtar smertene, men skulderleddet er fortsatt stivt i mange måneder. De fleste blir bra etter hvert og får bevegeligheten tilbake i løpet av 1-2 år. Det er i all hovedsak en klinisk diagnose, det vil si diagnosen stilles på kontoret uten at det er behov for billeddiagnostikk (ultralyd, røntgen eller MR). Ultralyd kan imidlertid benyttes for å utelukke andre tilstander i skulderen.
Det er publisert studier som indikerer at tidlig kortisoninjeksjon intraartikulært (inn i leddet) kan gi god smertelindring. Kiropraktoren kan henvise til dette hvis det er nødvendig.
Impingement/ subacromiale trange forhold/ inneklemmingsyndrom
Skulderen er kroppens mest bevegelige ledd. En god skulder er avhengig av et funksjonelt samspill mellom en rekke strukturer; kraveben, skulderledd, skulderblad, ryggrad og tilhørende muskulatur.
Inneklemming eller «impingement» i skulderen er svært vanlig og betegner tilstanden hvor man får smerter i skulderen når man løfter armen over hodet. Impingement er egentlig en samlebetegnelse som dekker over flere potensielle årsaksmekanismer til hva som kan se ut som samme type skuldersmerte:
Det er ikke alltid man kan si én bestemt årsak til hvorfor smertene kommer, men det vi vet er at de aller fleste blir bedre med strukturert behandling og trening.
Siden 1993 har forskningen konsekvent vist at man kan få like gode resultater av veiledet trening som ved operasjon når man har impingementproblematikk.
Undersøkelse/ behandling / råd og tips
Vi utfører alltid en grundig og relevant undersøkelse. Den planlegges og utføres rett etter at du har fortalt oss om plagen din og vi har fått innsikt i din generelle helsetilstand. Denne informasjonen er grunnlaget for å stille diagnosen slik at du får riktig behandling og rådgivning.
Behandlingen og rådene vi gir, vil tilpasses hver enkelt og tar hensyn til din totale helsesituasjon. Basert på undersøkelsen kan behandlingen vi gir være rettet mot ledd, muskler men også i form av gode råd og øvelser.
Tips for å forebygge;
Unngå/begrens ensartede løft.
Unngå/begrens mye og ensartet jobbing i eller over skulderhøyde.
Tren skuldermusklene dine jevnlig.
Varier arbeidsstilling på jobb (stå, gå, ta pauser)
Vondt i skulderen i forbindelse med armhevninger
Ulike typer av “press” på treningsstudio, armhevninger osv, kan skape en økt belastning på skulderen. Ofte er det en irritasjon av en inneklemt muskel, vanligst supraspinatus, men også andre muskler som subscapularis, infraspinatus eller biceps (m.fl) kan hindre deg i å gjøre armhevinger smertefritt. Gjør det vondt når du trener er det en grunnregel at du ikke skal utføre de øvelsene som smerter. Ved kroniske problem, kan en viss smerte være umulig å unngå da man skal trene opp skaden igjen. Det er lurt å etablere kontakt med en kvalifisert behandler for raskest mulig bedring.
På grunn av skulderens kompleksitet er det ofte vanskelig å finne én spesifikk årsak. I mange tilfeller er det snakk om en sammensatt problematikk hvor mange ledd, muskler og bevegelser er involvert. Kiropraktoren og fysioterapeuten vil undersøke både nakke, midtrygg, muskulatur og skulderen spesifikt for å vurdere din plage.
Vondt på fremsiden av skulderen kan tyde på blant annet innklemming eller problematikk med biceps. Baksiden av skulderen, den såkalte rotator-cuffen, kan ofte med fordel trenes om man har problemer på fremsiden av skulderen. Når musklene som roterer armen utover blir sterkere, hjelper det å forbedre funksjonen i skulderen slik at belastningen på fremsiden minsker.
I langt de fleste tilfellene vil du kunne få god hjelp gjennom rådgivning, veiledet trening og behandling.
Det finnes flere ulike strukturer som kan skape smerte og problemer i skulderen. To vanlige diagnoser er impingement (innklemming) og frozen shoulder. Andre typer av skulderproblem som muskelruptur/strekk og nedsatt muskelfunksjon, stivhet i skulderens ledd, slimposebetennelse og skade inne i skulderen (blant annet en såkalt “labrum”-skade) omhandles i denne teksten.
Det korte svaret er akutt traume eller overbelastning.
Skulderen er et komplekst ledd som funksjonelt består av glenohumeral-leddet (overarmen/skulderbladet), acromioclavicular-leddet (skulderbladets øvre del/kragebenet), sternoclavicularleddet (brystbenet/kragebenet) samt scapulothorakale ledd (skulderbladet som glir på ribbeina). I tillegg til dette er det slik at brystryggens posisjon og funksjon i stor grad påvirker skulderen, da skulderbladet påvirkes av brystryggen. Nakken har også betydning for skulderen, ettersom det er så stor bevegelighet i skulderen for å tillate designet funksjon, er det mange aktive strukturer (muskler) som må utøve kontroll på skulderbladet. Fungerer ikke nervesystemet som skal gi signaler til musklene i skulderen, blir det kompensasjoner. Om ikke dette skulle være nok, påvirkes skulderen også av andre steder som for eksempel hoften. Kroppen er en funksjonell enhet, og funksjonsfeil på et sted leder til kompensasjoner andre steder.
Har du problemer med skulderen er en funksjonsundersøkelse en god start til å avklare hvorfor du har vondt. Vi hjelper deg gjerne med dette.
Thoracic outlet syndrom( TOS)
Thoracic Outlet Syndrome (TOS) er et smertesyndrom forårsaket av kompresjon i området mellom nakken og skulderen. Kompresjonen er lokalisert til åpningen som dannes av kragebenet, første ribben og halsmuskulaturen. Skade under senen til den store brystmuskelen som er festet til kragebenet i skulderregionens fremside er også mulig. TOS gir hovedsakelig utfall i skulder, arm og hånd.
I grove trekk kan man skille mellom nevrologisk TOS hvor kompresjonen hovedsakelig går ut over nervene som går fra nakken, ut i skulderen og ned i armene. Vaskulær TOS er når kompresjonen primært omfatter blodårene som går gjennom samme området. Dette kan gi misfarging i armen, en kald følelse og en følelse av at armen er tung og kraftløs. Dette er betydelig sjeldnere enn nevrologisk TOS.
Utvikling av TOS kan ha flere årsaker. En vanlig årsak til TOS er akutt overbelastning av musklene på siden av nakken, gjerne i forbindelse med tungt fysisk arbeid eller trening. En annen årsak er ensidig belastning og holdningsendringer som påvirker musklene i hals og skulderregionen. Fysiske skader i bløtvev og /eller knokkelvev i forbindelse traumer, samt fiksasjon av første ribben er også en mulighet. Medfødte anatomiske abnormaliteter som forlenget tverrtapp av nederste nakkevirvel eller et ekstra ribben kan også forårsake avklemming. TOS kan oppstå under graviditet. Hormonelle endringer har innvirkning på leddenes støttebånd og kan gjøre de mer instabile. I tillegg vil belastningsforhold tilknyttet svangerskapet kunne føre til holdningsendringer og TOS. En sjelden årsak er romoppfyllende prosesser som lungetumor (øvre del av lungen) og knokkelpatologi.
Symptomene kan variere avhengig av årsaken, lokaliseringen og omfanget av kompresjonen. Smerteutstrålingen er som regel lokalisert til innsiden av armen med verkende preg, eller oppleves som skarpe smerter. I hånden kan utfallene involvere hele hånden eller bare lille-/ringfinger. Smerte kan også opptre i nakke-/halsregionen samt fremside og bakside skulder. Nevrologisk avklemming vil typisk gi skarpe smerter, nummenhetsfølelse samt krafttap. Vaskulær avklemming kan gi hud- og temperaturforandringer samt hevelser/ødem.
Undersøkelse/ behandling/ rådgivning
Det kan være mange årsaker til symptomer i nakke/arm, så det kan være lurt å starte hos en primærkontakt, f.eks. kiropraktor eller manuellterapeut. Undersøkelsen vil involvere ortopediske tester, vurdering av nervefunksjon, vaskulære forhold samt biomekanisk undersøkelse av muskel- og skjelletapparatet. Dersom det er usikkerhet med hensyn til diagnose vil man supplere med relevant radiologisk undersøkelse (røntgen, MR eller Ultralyd) for å påvise/utelukke andre tilstander. Ved mistanke til alvorlig patologi vil utredningen fortsette hos relevant spesialist. Kiropraktoren og manuellterapeuten har henvisningsrett til radiologisk undersøkelse og spesialist.
