60-80 prosent av oss vil oppleve plagsomme ryggsmerter i løpet av livet.Det er særlig personer mellom 35 og 55 år som søker hjelp hos oss for ryggsmerter. Kvinner og menn er like utsatte. Under og etter svangerskap er om lag en femdel av kvinnene plaget av ryggsmerter.
Dette er vanlige plager med opphav i fra korsrygg, bekken og skive;
Uspesifikke korsryggsmerter
Den største andelen av ryggsmerter havner i kategorien "uspesifikke ryggplager". Det vil si at det ikke er en strukturell årsak til smertene.men snarerer en funksjonell årsak hvor samspill mellom ledd, muskler og nerver endres og smerter oppstår.
Skade, irritasjon av nerverot (isjias), virvelbrudd, spinal stenose står for (5-10 prosent)
Andre og mulig alvorlige årsaker (færre enn 1 prosent).
Uspesifikke ryggplager kan være både akutt( varighet under 4 uker) eller mer langvarig(over 12 uker).
Vi regner med at de viktigste årsakene til lvondt i korsryggen er overstrekking eller overbelastning av muskelgrupper eller leddbånd i korsryggen. Ofte opplever kiropraktoren i den kliniske undersøkelsen at leddene har mistet sin fjærende egenskap.
I de fleste tilfeller oppstår denne type ryggsmerte i forbindelse med løft eller vridninger. De kan også bygge seg opp over tid. Hos mange av dem som får langvarige plager, har det på forhånd vært skader eller belastninger som har svekket strukturene i ryggen.
Det kan være at muskulaturen er sliten på grunn av langvarig ensidig belastende arbeid, eller det kan være forkalkninger i skjelett eller leddbånd. Skjevheter i ryggen vil også øke risikoen for feilbelastninger og smerte.
Psykiske forhold ser ut til å spille en rolle ved kroniske ryggplager. Hva som kommer først eller sist, er ikke alltid lett å avgjøre, men mistrivsel, stress, angst, depresjon er eksempler på forhold som kan være av betydning.
Etter som årsakene til korsryggsmerter kan være mange og sammensatte vil behandlingen variere fra pasient til pasient.
En smertefri og sterk rygg er viktig for vår funksjonsevne. Kiropraktisk behandling søker å redusere smerte samt å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. Dette gjøres ofte ved spesifikk leddbehandling, behandling av bløtvev og bindevev samt ved å gi øvelser, råd og veiledning.
Både i akutte og mer kroniske tilfeller er det noen råd som ser ut til å være av stor betydning for å unngå at ryggen stivner og blir til et varig problem:
Sengeleie bør unngås, absolutt maksimum er 1-2 dager i forbindelse med de mest intense smertene. Sengeleie svekker muskulaturen og forsinker tilhelingen.
Kuldebehandling kan redusere smerter. Noen har bedre effekt av varme. Det er ingen fasit. Prøv dem begge og kjenn hva som har best effekt på akkurat din rygg. Tidlig aktivitet er viktig. Så snart som mulig bør du gjenoppta de normale aktiviteter, selv om det fortsatt gjør vondt i ryggen. Smertene er i denne sammenheng et tegn på at du bruker den skadede delen av ryggen, og dette er viktig for å forhindre at den stivner.
Det kan hos noen være behov for smertestillende medisiner i den akutte fasen og i perioder med mye smerter. Ofte brukes paracetamol alene eller sammen med betennelsesdempende medisiner såsom ibux.
Vår anbefaling er utover dette å ta kontakt med oss hvis du har tilbakevendende plager eller at plagen vedvarer.
Undersøkelse/behandling/ rådgivning
Vi utfører alltid en grundig og relevant undersøkelse. Den planlegges og utføres rett etter at du har fortalt oss om plagen din og vi har fått innsikt i din generelle helsetilstand. Denne informasjonen er grunnlaget for å stille diagnosen slik at du får riktig behandling og rådgivning.
Typiske funn er øm muskulatur i ryggen og bekkene. Ved undersøkelse av leddfunsksjon oppleves leddene ofte stive og uten fjæring.
Behandlingen og rådene vi gir, vil vi tilpasse deg. Basert på undersøkelsen kan behandlingen vi gir være rettet mot ledd, muskler men også i form av gode råd for å forebygge plager i fremtiden i den grad det er mulig.
Det alle behandlere synes å være enig om, er at egentrening og aktivitet er det viktigste elementet i alle former for behandling av pasienter med kroniske ryggplage. Derfor er samarbeidet mellom deg, fysioterapeut og kiropraktor viktig for å oppnå de beste reslutater også på sikt.
Prolaps og isjias
Ryggsøylen består av ryggvirvler med tilstøtende bruskskiver mellom virvlene. Skivene er viktige for å dempe støt, og for at ryggvirvlene skal kunne beveges i forhold til hverandre.
Den enkelte skiven består av en fast ytre ring med en bløt kjerne i midten. Den ytre ringen kan briste på grunn av aldringsforandringer, eller på grunn av akutte belastninger. Når kapselringen brister, kan deler av den bløte kjernen tyte ut og bli stående som en utposning på utsiden av skiven. Det er denne utposningen som kalles prolaps. Dersom prolapset trykker mot nerven, som løper ut i kanaler mellom virvlene, vil dette føre til smerter og mulig skade av nerven. Sykdommen er altså lokalisert i ryggen, men det typiske symptomet er ryggsmerter med smerteutstråling til et av beina.
Mest kjent er isjias, som er en bestemt form for rotsmerter der prolapset presser på isjiasnerven. Dette fører til smerter fra ryggen og nedover foten svarende til isjias-nervens forløp. Isjias kan forekomme i alle aldersgrupper, men tilstanden er mest vanlig i 30-50 års alderen
Hva kan jeg selv gjøre
I starten gir man ingen aktiv behandling, men avventer situasjonen og ser hvordan tilstanden utvikler seg. Det anbefales at du prøver å være i noe aktivitet, heller enn å holde senga. Smertestillende medisiner er ofte nødvendig de første dagene.
Når den akutte betennelsen gir seg, vil symptomene avta. Etter noen dager eller uker vil også prolapset kunne avta i størrelse, og symptomene som skyldtes trykket, forsvinner. I denne perioden er det naturlig å unngå belastninger som forverrer smertene. Det er allikevel viktig å sørge for å komme seg i fysisk aktivitet så fort som mulig. Pass på å holde deg i bevegelse, og begynn snarest mulig å gå korte turer. De fleste blir bra på denne måten, men det kan ta både flere uker og måneder før plagene er helt borte.
Basert på erfaring synes trening å ha en gunstig effekt for å komme seg i gang når den akutte smerteperioden er over. Det viktigste ved slik behandling er å komme i gang med bevegelser, slik at ryggen ikke stivner. Det ser dessuten ut til at en generell styrking av mage- og ryggmuskler er nyttig. Her vil fysioterapeut ho oss være til god nytte. Blant annet Mc Kenzi øvelser kan ha en gunstig effekt på skiveprolaps.
Skiveprolapset kan ende opp med å skape en mekanisk og kjemisk irritasjon av nerveroten. Dette vil igjen kunne gi smerter langs nerven som for eksempel ved isjias.
Et prolaps kan i teorien oppstå i alle mellomvirvelskiver, men de forekommer oftest i områder med stor belastning som nederst i korsryggen. Med et økt antall MR-undersøkelse i de senere år har det vist seg at mange har prolapser uten symptomer. Faktisk har over halvparten av befolkningen til enhver tid prolaps i ryggen. Dette forteller oss at et skiveprolaps ikke er så dramatisk som man trodde for noen år siden. Tilheling av prolaps kan i være langvarig, gjerne 8-12 uker.
Undersøkelse/ behandling og rådgivning.
Både kiropraktorene og fysioterapeuten hos oss kan diagnostisere skiveprolaps og være til hjelp i denne perioden ved å behandle ledd- og muskelstivhet som kan oppstå som følge av prolapset. Nålebehandling kan også gi en smertelindrende effekt. Har du svekket muskelkraft i bena er det viktig at du følges opp i tilfelle forverring.
Forskning har vist at konservativ behandling og trening gir bedre resultater enn operasjon på sikt. Dersom det allikevel skulle være nødvendig kan en kiropraktor henvise videre til operasjon. Riktig diagnose, behandling og veiliedning er viktig for et godt resultat. I sjeldne tilfeller påvirkes nervene til urinblære. I slike tilfeller skal du undersøkes akutt på sykehus.
Spinal stenose
Dette er en tilstand som oftest skyldes slitasje i ryggen. Forkalkninger gir nervene liten plass og nervekanalen blir trang. Rundt nervene i ryggen og i selve ryggkanalen finnes det blodårer som skal gi nervene surstoff. Blir det trangt i ryggen som for eksempel følge av slitasjeforandringer klemmes blodårene sammen. Da mistrives nervene og det begynner å prikke i bena dine og de blir vonde. Bena oppleves tunge og du har det best når du kan henge over handlevogna når du går i butikken.
Slik finner du ut om du har spinal stenose:
Du kan finne ut om du sliter med trang nervekanal eller også kalt spinal stenose ved å utføre en liten test. Neste gang du er ute og går og bena blir tunge bøyer du deg fremover. Blir bena bedre og det blir lettere å gå videre, er sjansen stor for at du har en trang nervekanal stor.
Hva kan du gjøre selv?
Det finnes heldigvis hjelp å få hvis du sliter med spinal stenose. En kombinasjon med behandling og øvelser du gjør regelmessig kan være en god løsning, viser dagens forskning. Øvelsene i videoen er en liten smakebit.
Undersøkelse / behandling og rådgivning
Vår spisskompetanse på rygg og kunnskap om trening gjør at vi kan hjelpe deg med å finne ut om du har spinal stenose og lage en behandlingsplan for deg. Som primærkontakt kan vi også henvise deg til MR( magnettomografi) og videre til spesialist, hvis operasjon likevel skulle vise seg å være eneste løsning.
Bekkenløsning
Bekkenløsning, eller bekkenleddsmerter, opptrer hos mer enn 15 prosent av alle gravide i Norge. Hos de aller fleste går plagene tilbake etter fødselen.
Typiske plager ved denne tilstanden er smerter over den fremre den av bekkenet, symfysen (skambenet) og baktil i bekkenet. Smertene kan stråle ut til lysken og ned i beina, og kommer typisk ved belastning og/eller i etterkant. Problemer med å gå, stå og sitte over tid er karakteristisk. Stillingsendringer og rotasjonsbelastninger (f.eks. stige ut av bil) kan være spesielt vanskelige. Enkelte har problemer med å klare daglige arbeidsoppgaver, som for eksempel å ta klær ut av vaskemaskinen, eller å støvsuge.
Smertene øker ofte utover dagen, og forekommer ofte med en tidsforsinkelse etter fysisk aktivitet/belastning. Plagene opptrer hyppigst første gang i femte til åttende svangerskapsmåned, men kan debutere tidligere for hvert nytt svangerskap og sees så tidlig som i første trimester.
Kvinner som erfarer bekkenleddsmerter for første gang, kan bli betydelig påvirket, også psykisk. Fra å være funksjonsfrisk, kan hverdagen bli påvirket av innskrenket funksjonsnivå. Noen orker bare å arbeide i korte økter, eller klarer bare å gå korte distanser. Noen får dårlig nattesøvn på grunn av smertene. De fleste lærer seg etterhvert hvordan de skal håndtere smertene, men mens det står på opplever mange at det går ut over livskvaliteten, parforholdet, morsrollen og ønsket om å gjennomgå nye svangerskap.
Hva kan jeg selv gjøre
Bekkenleddsmerter går stort sett går over etter fødsel. Før den tid er det tilrettelegging og tilpasning av egen hverdag som er den viktigste strategien.
Det er individuelt hvor mye og hva slags aktivitet som resulterer i smerter. For mange kommer smertene med en tidsforsinkelse. For noen vil det derfor fungere å være noe mer restriktive enn normalt.
Gode hvilestillinger kombinert med tilpasset aktivitet anbefales. Unngå aktiviteter som forverrer plagene. Dersom smertene kommer i oppreist stilling - sitt mer. Sitt eller bruk krakk isteden for å stå ved matlaging eller ved tømming av vaskemaskinen. Ta med en klappstol for å se på 17.mai-toget. Ta pauser på kjøpesenteret. Å variere hyppig mellom sittende og stående stilling kan være godt for mange.
Forsøk å få arbeidshverdagen din tilpasset, dersom den gir smerter. Dersom tilrettelegging ikke lar seg gjøre, er sykemelding et alternativ.
Jevn belastning av beina er viktig. Stå med tyngden jevnt fordelt og litt avstand mellom beina. Gå med korte skritt. De fleste vil ha nytte av å legge en pute mellom lår, knær, ankler og kanskje foran magen for god hvile i sideliggende. Ved snuing i sengen kan det hjelpe å ha glatt stoff under seg og holde samlede, bøyde ben.
Ved bæring bør vekten fordeles på begge armer, man bør bære tett inntil kroppen og bruk gjerne ryggsekk. Fysisk aktivitet bør holdes innen smertegrensen, og det er viktig med avlastning og muligheter for hvile.
Enkelte kan ha nytte av rådgivning hos fysioterapeut, du behøver ikke henvisning fra lege for å få slik hjelp. Det kan settes opp individualisert treningsprogram med styrkeøvelser som ikke gir smerter. Dette begrenser kanskje ikke smertene i seg selv, men kan være nyttig for å vedlikeholde muskulatur slik at man kommer raskere til hektene etter fødsel.
Bekkenlåsning
Bekkenlåsning og bekkenløsning er to helt forskjellige diagnoser, men kan gi veldig like symptomer. Både bekkenløsning og bekkenlåsning kan du få når du er gravid, men bekkenlåsning kan du også få selv om du ikke er gravid og det er heller ikke bare kvinner som får bekkenplager. Menn og gutter kan også få bekkenplager!
Bekkenlåsning som i navnet fører til at bekkenleddene beveger seg mindre enn det de skal, ofte er det bare en side som blir låst, men noen ganger kan det være begge sider. Det er mange faktorer som spiller inn til årsaken for en bekkenlåsning, det kan være feilbelastning over lengere tid, ensidig arbeid, kvinner som går mye med vesker, feil sovestilling, dårlig madrass, muskelubalanse, inaktivitet, lite trening eller bevegelighet i hverdagen, feil løft, stillesittende arbeid. Bekken problematikk kan også være påvirket av stress og arvelige faktorer.
Vanlige symptomer på bekkenlåsning
Undersøkelse/ behandling/ rådgivning
Disse tilstandende behandles forskjellig. For bekkenløsning er rådgivning svært viktig.
Bekkenleddsmerter går stort sett går over etter fødsel. Før den tid er det tilrettelegging og tilpasning av egen hverdag som er den viktigste strategien.
Det er individuelt hvor mye og hva slags aktivitet som resulterer i smerter. For mange kommer smertene med en tidsforsinkelse. For noen vil det derfor fungere å være noe mer restriktive enn normalt.
Gode hvilestillinger kombinert med tilpasset aktivitet anbefales. Unngå aktiviteter som forverrer plagene. Dersom smertene kommer i oppreist stilling - sitt mer. Sitt eller bruk krakk isteden for å stå ved matlaging eller ved tømming av vaskemaskinen. Ta med en klappstol for å se på 17.mai-toget. Ta pauser på kjøpesenteret. Å variere hyppig mellom sittende og stående stilling kan være godt for mange.
Forsøk å få arbeidshverdagen din tilpasset, dersom den gir smerter. Dersom tilrettelegging ikke lar seg gjøre, er sykemelding et alternativ.
Jevn belastning av beina er viktig. Stå med tyngden jevnt fordelt og litt avstand mellom beina. Gå med korte skritt. De fleste vil ha nytte av å legge en pute mellom lår, knær, ankler og kanskje foran magen for god hvile i sideliggende. Ved snuing i sengen kan det hjelpe å ha glatt stoff under seg og holde samlede, bøyde ben.
Ved bæring bør vekten fordeles på begge armer, man bør bære tett inntil kroppen og bruk gjerne ryggsekk. Fysisk aktivitet bør holdes innen smertegrensen, og det er viktig med avlastning og muligheter for hvile.
Enkelte kan ha nytte av rådgivning hos fysioterapeut, du behøver ikke henvisning fra lege for å få slik hjelp. Det kan settes opp individualisert treningsprogram med styrkeøvelser som ikke gir smerter. Dette begrenser kanskje ikke smertene i seg selv, men kan være nyttig for å vedlikeholde muskulatur slik at man kommer raskere til hektene etter fødsel.
Ved bekkenleddslåsning kan behandlingen ofte kun dreie seg om leddkorrigering, muskulær behandling og forebyggende øvelser.
Vi undersøker deg og ut fra din historie finner vi ut hva du trenger for å få et funksjonelt bekkenledd i fremtiden.
Falsk isjias, eller isjialgi, gir symptomer som ligner på isjias. Falsk isjias kan skyldes leddlåsninger i korsryggen, muskelknuter hvor nerver kommer i klem, låsninger i bekkenledd eller senefestebetennelser.
Våre behandlere vil kunne diagnostisere om du har isjias eller isjialgi.
Tiltakene vil variere ut fra tilstanden du har.
