Artikler > Skiveprolaps i korsryggen- symptomer, behandling og hva du bør gjøre nå.

Skiveprolaps i korsryggen- isjias symptomer, behandling og hva du bør gjøre nå.

Skiveprolaps i ryggen

Mange som får akutte ryggsmerte, har smerter i rygg og ned i beinet, og som ikke går over lurer på: “Er dette skiveprolaps?”

Andre har allerede tatt MR og vet at de har et prolaps, men er usikre på hva det betyr og hvordan de bør forholde seg.

Ved Kiropraktorhuset Elverum møter vi pasienter med alle typer ryggsmerter. Både pasienter med og uten isjias smerter. Den gode nyheten er dette:

Et skiveprolaps med isjias er sjelden farlig – og over 80–90 % blir helt bra uten operasjon

Denne artikkelen gir deg en trygg, forskningsbasert og praktisk forklaring på hva som skjer i ryggen. Den svarer, så godt det er mulig, på hvordan du kan finne ut om smertene skyldes prolaps – og hva du bør gjøre videre.

Hva er et skiveprolaps?

Et skiveprolaps betyr at den myke kjernen i en mellomvirvelskive buler ut og kan irritere en nerverot både på grunn av trykk mot selve nerven, men også på grunn av en kjemisk irritasjon. Dette skjer oftest i korsryggen (L4/L5 og L5/S1).

Hvor vanlig er prolaps?

Ca. 10 % av befolkningen får symptomgivende skiveprolaps i løpet av livet.
1–3 % har det til enhver tid.
Vanligst i alderen 30–50 år.

Symptomer på skiveprolaps?

De typiske tegnene varierer avhengig av hvor prolapsen sitter og hvor mye trykk og irritasjon mot nervene den skaper.

Vanlige symptomer

  • Smerter i korsrygg som stråler ned i benet (isjias)
  • Prikking, nummenhet eller nedsatt følelse
  • Kraftsvikt (vanskelig å stå på tå/hæl)
  • Smerte som øker ved sitting, hoste, nysing

Alarmsymptomer – kontakt akutt helsehjelp

  • Plutselig problem med å tisse / holde på urin eller avføring
  • Tap av følelse i skritte
  • Raskt økende kraftsvikt

Hvordan vi ved Kiropraktorhuset Elverum skiller prolaps fra andre årsaker

For å finne ut om smertene dine kommer fra en skiveprolaps eller fra andre strukturer i ryggen, bruker vi en kombinasjon av grundig samtale og målrettede tester. 

  • Samtale og kartlegging (anamnesen).

Den viktigste delen skjer før vi begynner å teste. Denne samtalen gir oss et tydelig bilde av om plagene ligner en prolaps eller om noe annet er mer sannsynlig.

Vi snakker med deg om:

  • hvordan smerten startet
  • hvor den sitter og hvordan den oppfører seg
  • hva som gjør smerten bedre eller verre
  • tidligere plager, fall, løft eller belastninger
  • om du har nummenhet, stråling eller kraftsvikt

 

  • Nevrologisk screening

Her tester vi reflekser, styrke og følsomhet i bena. Dette forteller oss om en nerverot kan være påvirket – et av de viktigste kjennetegnene på prolaps som gir bensmerter.

  •  Nerveprovokasjonstester

Dette er enkle bevegelser der du ligger eller sitter, og vi beveger benet i bestemte vinkler. Poenget er ikke å “teste smertegrense”, men å se om en nerve reagerer annerledes enn normalt.

Testene hjelper oss å vurdere om ,smerten skyldes irritasjon av en nerverot eller om smerten kommer fra nerve, muskel eller ledd
Testene er trygge og gir oss verdifull informasjon. 

  •  Funksjonell bevegelsesanalyse

Her ser vi hvordan ryggen og bekkenet beveger seg i vanlige stillinger og bevegelser. Dette viser om smerten mest sannsynlig kommer fra:

  • muskulatur
  • ledd
  • nerver
  • eller en kombinasjon av alt. 
    Mange tilstander kan etterligne prolaps, og denne delen hjelper oss å skille dem fra hverandre. 
  • MR – hvis nødvendig

MR er gullstandarden for å se detaljer i skivene, men er ikke alltid nødvendig tidlig i forløpet, fordi mange har bukninger på skivene som vises på MR uten å ha smerter. Bukning på skivene er ansett å være en normal variasjon. 

MR henviser vi til først når symptomene tilsier det – ikke bare fordi det er “greit å sjekke”. Det sikrer at MR-funn faktisk betyr noe for nettopp dine plager.

Kiropraktorene hos oss kan henvise deg til MR. Du trenger ikke gå via fastlege. Her kan du se hvilke rettigheter en kiropraktor har, og hvordan det kan hjelpe deg.

Andre vanlige tilstander som kan ligne på prolaps

Selv om skiveprolaps kan gi tydelige symptomer, finnes det flere rygg- og bekkentilstander som lett kan forveksles med prolaps. Mange får derfor "prolapsbekymring" uten at dette behøver å være tilfelle. Her er en oversikt over noen vanlige tilstander og hva som skiller dem:

Tilstand  Hvorfor det kan ligne på prolaps  Kjennetegn som skiller det fra prolaps
Bekkenrelaterte plager (SI-ledd og bekkenledd) Kan gi smerter i korsrygg, sete og ned mot benet, særlig ved belastning Smerten følger ikke et typisk nervemønster; ofte vondt å stå på ett bein, gå i trapper eller ved rotasjoner i bekkenet. Nevrologiske tester er normale. Skyldes irritasjon i bekkenledd og muskelene rundt.
Hekseskudd / akutt lumbago/ låsning/krampe i muskel. Plutselig, kraftig smerte i korsrygg og sete som gjør det vanskelig å bevege seg Gir en følelse av “låsning”, men ingen nummenhet, prikking eller kraftsvikt. Smerten sitter mest i korsryggen og kan stråle til setet, men sjelden under kneet. Bedres vanligvis raskt.Skyldes irritasjon i ryggens fasett ledd og musklene rundt.
Spinal stenose Kan gi smerter, nummenhet eller tyngdefølelse i bena ved aktivitet Vanligst hos eldre. Forverres ved gange eller ståing, men lindres når man bøyer seg frem, sitter eller går fremoverlent (f.eks. med handlekurv). Ofte tosidige bensymptomer. Skyldes trang nervekanal.


Denne oversikten bidrar til å avklare om symptomene dine faktisk tyder på prolaps eller om noe annet er mer sannsynlig. 

 Book time her hvis du trenger en undersøkelse.

 Hva utløser et prolaps?

Forskning viser at skiveprolaps skyldes en kombinasjon av mekaniske og biologiske faktorer:

  • Repetert bøying og vridning
  • Tunge løft
  • Langvarig sitting / dårlige stillinger/ risting
  • Overvekt
  • Røyking
  • Genetikk/ arv. 
    Alder 30–50 er mest utsatt kanskje fordi skiven er fortsatt myk – og dermed lettere kan bule ut.

 

Behandling – hva fungerer faktisk?

Først, en god nyhet!

De fleste blir bedre i løpet av 6–12 uker!

 1. Tidlig bevegelse (viktigst)

Unngå sengeliggende. Gå korte turer og øk gradvis aktivitet.

2. Smertelindring

NSAIDs eller paracetamol
Kortvarig sterkere medisiner ved behov. Det er da viktig å være oppmerksom på avhengighet. Spesielt ved bruk av opiater. 
 

3. Kiropraktisk behandling / Fysioterapi

Kan inkludere:

  • Leddmobilisering
  • Massasje av spente muskler
  • Avlastende teknikker
  • Øvelser for nevromuskulær kontroll
  • Noe forskning viser at retningsspesifikke øvelser kan ha en effekt på skiveprolpaps, også kalt McKenzie-basert behandling. 
     

4. Øvelser- kan jeg trene med prolaps?

Øvelser har som formål å dempe rygg- og bensmerter. Øvelsene skal ikke gi forverring av smerteprofilen.

  • Fokus på kontrollerte bevegelser – ikke store, voldsomme rotasjoner eller ekstreme bøyninger uten tilpasning.
  • Fokus på aktivering av dype rygg- og bekkenmuskler, stabilitet og gradvis opprustning av funksjon.
  • Opptrening bør gradvis øke i belastning og aktivitet.
  • Nerveglidningsøvelser kan vurderes i noen tilfeller hvor bensmertene henger i lenge.
     

 Når vurderes operasjon?

Kirurgi vurderes når:

  • Du har alvorlig kraftsvikt
  • Du har blære/tarm-påvirkning
  • Smertene er uutholdelige og som ikke  blir bedre. Søk hjelp hvis du er i tvil om du bør henvises til spesialist for en vurdering. 
    Langtidseffekten av kirurgi er ofte lik konservativ behandling – men kan gi raskere symptomlindring. 

 

Prognose – hvor lang tid tar det å bli bra?

  • 80–90 % blir bra uten operasjon
  • De fleste merker bedring innen 4–6 uker
    De fleste er betydelig bedre etter 3 måneder
     

Hva du selv kan gjøre nå?

  • Fortsett å bevege deg
  • Unngå tunge løft de første ukene
  • Variér mellom sitting, ståing og bevegelse
  • Bruk smertestillende for å holde deg i aktivitet
  • Få en trygg fagperson til å vurdere symptomer
     

Hvordan vi ved Kiropraktorhuset kan hjelpe deg

Vi tilbyr:

  • Klinisk undersøkelse av erfarne kiropraktorer og fysioterapeuter.
  • Differensialdiagnostikk (prolaps eller noe annet?)
  • Individuelt tilpasset rehabilitering
  • Øvelser som gir deg kontroll og trygghet
  • Tett oppfølging fram til du er tilbake i normal funksjon
  • Henvisning til MR ved behov
  • Henvisning til spesialist ved behov. 
     

Book time – du trenger ikke henvisning

 

 Vanlig stilte spørsmål- FAQ

 Kan skiveprolaps gå over av seg selv?

Ja, 80–90 % blir bra uten operasjon innen 6–12 uker.

Hvordan vet jeg om smertene er prolaps?

Stråling ned benet, nummenhet og kraftsvikt øker sannsynligheten. Nevrologisk testing bekrefter.

Når trenger jeg MR?

Ved vedvarende sterke smerter, kraftsvikt eller mistanke om alvorlig nerverotpåvirkning.

Er skiveprolaps farlig?

Nei, sjelden. Men tap av blære-/tarmkontroll krever akutt hjelp.

Hvilke øvelser hjelper?

Fokus på kontrollerte bevegelser – ikke store, voldsomme rotasjoner eller ekstreme bøyninger uten tilpasning.

Fokus på aktivering av dype rygg- og bekkenmuskler, stabilitet og gradvis opprustning av funksjon.